Slik lyder programerklæringen til Ruth Barons omsorgsarbeid, et arbeid vi har støttet i over ti år. Det er lett å begeistres over alle innvandrerne som kommer, lett å glede seg over alle som finner sin plass og som lykkes. Men når ulykken rammer, er et nettverk nødvendig for oss alle. De fleste av oss har det. Vi har familie, venner og arbeidskollegaer, og vi kjenner systemet vi lever i. Det er ikke alltid slik å være innvandrer. Da er man ofte alene, språket er vanskelig og økonomien er anstrengt. Her kommer "Selah" inn i bildet. Tidligere het de "Israels krisehjelp for nye immigranter og terrorofre", nå er den hebraiske forkortelsen "Selah".

"Selah" står for øyeblikkelig emosjonell og materiell støtte til nykommere som havner i krisesituasjoner, og vi blir værende hos dem så lenge de trenger støtte. Vi bruker utelukkende frivillige til dette arbeidet, som er det eneste programmet i sitt slag i Israel i dag.

Slik forklarer de seg selv og sin egen rolle, og de inviterer til et innblikk i ufattelig mye nød. Det blir mange tårer av dette, og vi undrer oss over at det er mulig å holde ut et sånt psykisk press gjennom år. Jeg har fremdeles levende bilder på netthinnen av uendelig triste møter med terrorofre for flere år siden.

Mange av de frivillige rekrutteres av folk som selv har vært igjennom traumer. Mer enn 600 frivillige er
involvert i dette arbeidet. De dekker flere språkområder som russisk, amharisk, spansk, engelsk og persisk, og til nå har de kunnet hjelpe mer enn 13.000 familier i nød. Hver enkelt av de som har engasjert seg frivillig, er tilgjengelig 24 timer i døgnet. Inntreffer en ulykke, blir Selah tilkalt samtidig med politi og ambulanser, og de er ved offerets side så lenge det er nødvendig. Det kan ta både måneder og år.

Hva skal de med penger? Kriser koster penger for den som rammes. Ofte dreier det seg om enkelte ting som mat og klær og husly - ved branner for eksempel kan alt være tapt. Medisinsk hjelp er ikke gratis verken i Israel eller i Norge, og av og til betaler Selah reisen for pårørende til å komme til Israel. Gravsteiner er dyre, og noen ganger trengs det psykologisk behandling.

Selah arrangerer seminarer og leire for katastrofe-ofre. Hensikten er selvsagt å føre folk ut av den isolasjonen som ofte inntreffer etter en krise. Å møte andre i samme situasjon, kan dempe smerten og føre folk tilbake til livet. En solskinnshistorie om en vei ut av tragedien kan Olga fortelle om. Hun var knust etter å ha mistet sin eneste datter Maria - i eksplosjonen ved skoleavslutningen i Tel Aviv i juni 2001. Alle de rammede familiene fikk oppfølging av Selah - i form av familieprogram, samtaler, kurs og terapi. I dag har Olga fått to nye barn og ser fremtiden i møte med håp og forventning.
Vasolina - 51 år gammel - ble såret i et terrorangrep i Tel Aviv i januar 2006. Hun var forsørger for en datter, to barnebarn og en gammel far. Hun er fremdeles rekonvalesent, og Selah har gått inn med både praktisk og økonomisk hjelp.

I det samme angrepet ble Alexandra drept. Hun var 65 år og skulle bare dra til byen for å handle. Hun etterlot seg en mann - Vichiskav - og en sønn, Andrej.
Selah tok seg av begravelsen og prøver nå å finne noen Vichiskav kan være sammen med, han sørger så veldig. Helst prøver de å finne en annen mann som er blitt enkemann på samme måten. Inntil da besøker de ham hver eneste dag!

Anne på 15 år mistet i februar i år sin mor. Det var bare de to som hadde emigrert fra Odessa. Nå er hun plutselig alene i et fremmed land uten muligheter til å forsørge seg selv.

Det er en hel bok av lignende hendelser, bare det siste året. Selahs erfaring og ekspertise har etter hvert gjort dem "verdenskjente". De ble for eksempel tilkalt til den grusomme Beslan-massakren i Russland, der 350 barn ble drept og flere hundre andre ble såret. Det virker ubegripelig at noen overhodet kan hjelpe noen i en slik situasjon.

Et team fra Selah ble også bedt om å komme til Astrodomen i Texas da orkanen Katrina hadde rast inn over USA - for å bistå med råd og hjelp.

Vi føler oss ydmyke i møte med så mye nød, men vi er stolte når Selah i sin årlige redegjørelse takker spesielt til HJH for økonomisk hjelp og støtte.

Immigrasjonen til Israel er en stor ting. Men immigrasjon er så mye mer enn transport fra ett land til et annet. Hver eneste person som kommer til Israel for å bosette seg, er velkommen. Hver eneste person er en glede og representerer håp. Men mange, mange mennesker er involvert i denne prosessen for å få den til å lykkes.
Det er litt flott å tenke på at du og jeg får være blant dem!

Til toppen av artikkelen
Til forsiden
Registrere meg som giver